STEMMER I TIDEN * Dikt av Sigve Lauvaas Side 30-36 (Bok 7-2010)

Fjell-ill

Side 30-35

REGN

Nå er vannet under oss,

Dypt og velsmakende.

Jorden fylles med vann

Og markene flyter.

Regn kommer overalt

Og renser luften.

Og havet stiger,

Og skyene blir tunge.

Vannet holder oss flytende.

Vi seiler med tiden,

Og klamrer oss til regnet

Som til en god venn.

DIKT

Det er godt å finne en solstråle.

Hver eneste pust av lys

Som streifer meg, er som et kyss,

Som en etterlengtet hånd

Som fyller meg med glede.

Disse toner fra horisonten

Er søt musikk, som varme klær

I vinterkulden,

Der alt faller til ro.

Og overalt lyser det fra stjerner

Som treffer oss med smil

Og rører ved vårt hjerte

Som barnestemmer.

SOL

Etter en lang vinter lengter alle etter sol.

Og jorden tar imot som en sulten tigger

Etter kalde netter på prærien.

Solen er nedarvet som vårt hellige lys,

Som en styrelse fra oven,

Som favner oss som uteliggere

På grensen til livet.

31 

TIDEN

Tiden er flyktig.

Den kryper over oss og i oss

Som lys og skygge.

Og vi er avhengige av tiden

Som luft og vann.

Tiden er ingen enslig svane,

Men en strøm av bobler i luften

Som rører ved oss

Som sol og måne.

Tiden driver hjulet i himmelrommet,

Og tusen andre hjul

Som ruller i voldsom fart

Til maskineriet stopper,

Og vi er vel i havn.

VANN

Vannet stiger, og dagslyset stiger,

Og alle fødte og ufødte stiger

I skapelsen som speiler himmelens øyner,

Som adam og eva.

Og dødens porter er åpne,

Og vannet stiger over jorden, som i Noas dager,

Og solformørkelsen er et faktum

Med glemte stier.

Vannet stiger, og menneskene forsvinner

I den dype stillhet, uten ørnens vinger,

Og uten holdepunkt i livet.

Og vannliljer vokser overalt til et minne

Om jordens undergang, og tapet av hellige engler,

Som voktet menneskene dag og natt

Så ingen hjerter ble knust.

32  

FØLELSER

Sannheten er tro og følelse

Som roper i vårt hjerte.

Det er som ordet stiger frem,

Og vibrerer som en lærd

Med Herrens testamente,

Og åpenbarer Gud.

Følelse for skriften, for det enkle språk,

Som usynlig og guddommelig preger oss,

Som bildet av skapelsen,

Der ordet trer frem

Som Michelangelo,

I veldig kraft.

Ordet var i begynnelsen,

Og hver av oss er i ordet, som et lys,

I undring over det evige, og stillheten

Som favner oss alle som små barn

Med rytme og melodi

Av en fruktbar mor.

KJÆRLIGHET

Størst av alt er kjærlighet,

Som smelter snøen

Og skaper noe nytt.

Kjærligheten er åpne hender,

Og åpne dører mellom folk,

Og et hjerte for gode forbindelser,

Og kontakt med sjelsdypet,

Som roper etter Gud.

Kjærligheten gir seg selv

Som en førstefødt gave, som frøet

Til et langt liv i tjeneste for sannheten

Som bygger broer av lys

Som skinner i mørket.

Veien er en rettesnor for kjærlighet

Som åpner havet

Så alle kan gå tørre til andre siden,

Der frukten alltid er moden,

Og alle kan drikke av livets vann.

33 

TID

Gi meg tilbake tiden.

La meg vær ung.

Hvem kaster tiden i mørket?

Jeg trenger mer tid

For meg selv.

Gi meg tiden til bake, kjære.

Åpn opp din hjertedør.

La meg få høre din stemme,

Slik jeg gjorde før.

Jeg kan ikke være pilgrim.

Jeg vil leve nå.

Gi meg en smak av tiden

Som aldri dør.

Jeg vil ha mer av tiden,

Og holde den i min barm.

Jeg vil ha lyset med meg

Så lenge det heter dag.

MUSIKKEN KOMMER

Musikken kommer inn

Og dirrer som en stemme

Fra gammel tid.

Musikken legger spor

I vegger og tak.

Når jeg står opp er tonen min,

Og stemmen trenger på

Som luft og vind.

Jeg elsker denne friske røst

Som dempet kommer til mitt rom

Og banker på.

Jeg elsker denne sang

Som stemmen gir.

Jeg fødes i en strengesky,

Forvandles med musikk og ord,

Som strømmer på.

Og alt blir nytt fra samme stund.

Som lyset fødes jeg til jord

Av stemmen din.

34

SKRIV MEG INN

Skriv meg inn i Himmelen,

Skriv meg inn.

La meg komme dit en dag,

Se med hjerte, sjel og ånd,

Være til i nye klær,

Som ditt barn.

Skriv meg inn på første klasse.

Jeg vil stige i ditt hus.

Jeg vil følge ledestjernen

Til Paradis.

Skriv meg inn, og la meg høre

Stemmen din.

Jeg vil vandre i din nærhet,

Lære mer om troens frukt,

Følge lyset gjennom livet

Til en åpen perleport.

DERFOR

Derfor må jeg løfte hånden,

Kjenne luften, kjenne ånden,

Vinke som en nattergal.

Jeg kan se, og føle smerte

Av et bilde, av et hjerte

Som ble knust i dag.

Derfor er jeg redd, og våken

Av all ondskapen og tåken

Som renner ut i bølgehav.

SKILT

Let ikke etter skilt og vei.

Du har jo et navn i ditt hjerte.

Den som vil vandre fra bygd og hjem,

Må kjenne om det er det rette.

Et skilt viser retning, og gir deg et svar

Om landskapet, hvor du skal lete.

Et nummer er navnet for Kari og Per.

Kompasset har byen i sikte.

35

RYDDE

Rydde skor og strømper,

Rydde brev.

Alt må ryddes til sin tid,

Alt skal frem i lyset.

Hvem skal rydde etter oss?

Hvem skal grave i mitt gull,

Når jeg skal flytte

Til mitt nye hjem?

BILDER

Vi er kommet lenger i dag

Uten ord.

Tiden taler med sitt lys.

Tusen bilder former oss hver dag.

Alt som strøs i luft og bok

Er skygger på vår vei.

Bølger ruller som en foss

Og preger alt som lever, alt som gror.

Vi er prisgitt kreftene i rommet.

Ordet vitner i vårt liv,

At vi er speil for noe stort og godt:

Vi er bilder i oss selv.

Vi er tidens tegn på jord

Vi er født av vann og brød av Gud.

Vi er verdens lys.

JEG SER

Jeg ser en mann som er fattig,

Og gir ham brød.

Jeg ser en som trenger hjelp til å vandre

Gjennom dødsskyggens dal.

Jeg ser fattige, som gir alt,

Mens de rike bygger slott.

Jeg ser en røver, og en blind,

Som roper: Jesus.

Jeg ser en venn.

36

STEMMER

Over og under er stemmer.

Det hvisker i gras og fjell.

Det hvisker i natten som stiger,

Hør stemmer i dagen som rusler

Ned i en sommerkveld.

I blinkende lys om natten

Høres et mektig ekko.

Se skyer forteller om været,

Og vi er et blinkende tre.

Mennesker stimler sammen

Og elsker sin egen kropp.

Byer blir hus med bobler

Som sprekker, en etter en.

Orkanen tar skogen med seg,

Og barnet rystes av håp.

NAVN

Du har et navn i mørket.

Og i lyset har du et navn.

Vi nevnes med farger på klærne,

Og jogger vår ensomme vei.

Farger i lyset er vakre,

Og drar oss mot fjell og fjord.

Øyhopp er tegn i tiden.

Vi reiser, og kommer igjen.

Den ene, og så den andre, finner seg selv.

Stemmer rundt oss vil forme,

Og vi er svake og små.

Men navnet må ingen glemme,

Og navnet til far og mor.

Våre søsken er stemmer i skogen,

Med glede og håp.

Men verden som rusler rundt oss

Er et evig hylekor.

Selv må vi bruke briller og hjelm

For å komme i mål.