STEMMER I TIDEN * Dikt av Sigve Lauvaas Side 19-29 (Bok 7-2010)

Stemmen.Munch-ill

Side 19-29

SIGD

Det svinger en sigd i verden.

Åkeren er moden for høst.

Sigden drar over jorden,

Og jorden skjelver.

En månesigd lyser.

Sigden glinser inn vinduet

Og skriker som fuglekvitter,

Og slår i bakken med halen.

Jeg ser en fremmed jager i natten,

Og sigden er tung som bly

Over det glemte paradis,

Der alle sover som stein.

Sigden slutter ved ditt hjerte,

Og farer som ild over himmelbuen.

Og klokken tikker svakere

Til lyset er slokket

Og de foreldreløse er vinket i havn.

VÅREN

Våren kommer og blåser liv i alt

Som går i blinde, og lever med en begjærlig kropp.

Og nettene får gull av stjerner, og månen

Lyser stiene for menneskebarnets blod

Som pumpes frem, mens blomstene åpner seg

Og favner hele verden med en hemmelig glede

Over alt som er skapt.

Og vannet bruser, og kilden får en ny sang

Som løfter alt levende med glede,

Og skyene kysser jorden med tårer

Som er samlet over store hav

Til en silkebløt morgen under åpen himmel,

Der hud møter hud,

Og menneskene lærer å elske.

           

KRAFT

Der er kraft i et navn, i et ord, i øyner

Som møter et hjerte. Der er kraft i evnen å bære

Hverandres byrder, og i håpet, og troen som lyser evig.

20

I ROMMET

Jeg er i rommet.

Det drypper fra lysestaken.

Jeg gjenvinner likevekten,

Og ser etter vann.

Lyset skinner.

Jeg holder meg nær ovnen,

Og ser glør i asken.

Jeg er i rommet, som en tavle

Hvor alle navn er skrevet

Og tiden er regnet ut.

Min glade elsker er borte,

I drømmen.

Jeg husker smerten som levende ild,

Som smerte fra åpne sår,

Etter mange år med kjærlighet

Og beundring.

Jeg ser siste rest av lyset,

Som fylte meg hver dag

Og bar meg frem.

Jeg ser gjennom gitter og tåke

Den evige stjerne

Som forvandler og skaper liv

Som speil i speil.

Og ånden stiger i rommet,

Og det umulige blir mulig

Midt på natten,

Og hjerte møter hjerte

På et fuglebrett,

Og de hellige engler synger

Fred, og løfter den ene,

Som er min elskede,

Frem i lyset.

FIBER

Der er mange fibre i kroppen, fibre som holder vevet sammen

Og skaper den formen som passer til en fattig bror

Som sulter, mens brødet er ferdig, og vinen tømmes ut.

Og hver fiber minner om hender som bærer verden, og skaper liv

I pottemakerens verksted, som Adam og Eva i Paradis.

21

NATUREN ROPER

Dette er meg, lyder ropet fra det indre,

Og all naturen lytter

Av våryr glede.

Her er jeg med mine utgåtte sandaler

Og frosne tær.

Og hjertet slår som Big Ben

Gjennom tiden som renner bort.

Dette er spor etter mine fedre,

Dette er stemmer etter generasjoner før meg.

Og noen må lytte til min sang

Når havet bruser og skyene stryker trærne,

Og jorden seiler sin egen sjø.

Mine følelser bølger, og lyd av ekko høres

Fra tidlig barndom. Og veier møtes,

Som i et fremmed land, der språket blir løftet

Til dans på roser.

Kraften i stemmen bærer meg,

Og jeg flyr med vinden, og seiler på store hav.

Det er noe nytt som skal skje.

Og jeg bøyer meg i ærbødig for kongen,

Og hilser: Deres majestet.

Men alt har sin tid, og ånden beveget meg

Til et høyere platå, til et fjell

Som stuper i avgrunnen.

Og her fikk jeg et syn, å åpne boken

Som naturen har nedlagt i alle mennesker.

Og jeg leste mitt eget navn

Med gullskrift.

SAMLE

Vi samler. Jeg samler. - Honning gir meg glede,

Og jeg må stadig ha mer. Jeg reiser,

Og samler på minner. Kofferten er pakket,

Og jeg følger i samme spor. Jeg samler på steiner

Fra alle verdens land. Og snart er skålen full,

Og jeg kan begynne å leke navneleken.

Vil du være med?

Jeg samler til en stor fest, til en dag vi kan ta med oss

Som vann og brød. Jeg samler på frø for livet. 

22

SNAKK

Lær meg å snakke.

Snakk inn i mitt øre, mitt hjerte.

Snakk til min sjel, om du vil.

Snakke, snakke.

Snakkeboble, ord som sprer seg

Over trærne, over fjell,

Langt, til Afrika.

Snakk meg hjem til slutt.

Og la meg være glad og frisk

Igjennom alt.

Snakk, min lilje, snakk så kjolen dirrer

Og lauvet faller av.

Snakk til rom og stjerner,

Snakk til regnet som til en venn og bror

Mens tiden går.

SNU

Snu ordene, og kroppen,

Snu arket, før det er for sent.

Snu underveis,

Så ingen vet hvor du skal gå.

Rop inn i mørket lys,

Rop tiden frem,

Så vi kan se hvor landet er.

Løft gitaren, og snu strengen

Så klangen kommer frem,

Så jorden skjelver.

Snu natt til dag, og lytt til sus i trær

Som åpner døren sin, og spør

Om du vil komme inn

I drømmen min,

Og elske meg som før.

Min hjertevenn er født til jord,

Og navnet roper i mitt blod:
Jeg elsker deg. Snu ringen av.

La ingen se at vi er par.

Takk himmelen og Gud.

23

SKOG

Hva vet skogen?

Hva vet fjellene som bøyer seg i natten?

Hva vet jorden?

Skogen taler inn i tiden.

Sus av trær holder oss våkne

Og bærer lyset frem.

Syng, min elskede, så skogen blir grønn

Og skjelver i vinden

Som tusen strenger

Av en vidunderlig fiolin som lever

Som barnelatter, og klappende hender

Etter en konsert av Chupin

Eller Beethoven.

Skogen bærer verden i sin hånd,

Og vinker ærbødig til alle.

Og trærne peker mot måne og stjerner,

I glans av gull, og suser i natten

Så vi nesten ikke hører sangen

Englene spiller.

EPLE

Epletreet brakk i vinter,

Og snøen la seg over hustaket

Som en kamel over en blomsterbusk.

Og frukten kom sent

Som et etterlengtet barn i hagen.

Og det lyste vakkert fra Bestemortreet

Som bøyet sin kropp til jorden

Og gav sin frukt: et eple

Til visdom for hele folket.

ORD

Lær meg å snakke. Snakk ord

Til mitt hjerte.

Ord er blomster som aldri visner,

Hender som aldri blir trette,

Lys som aldri slokner.

Lær meg å elske ord, så livet kan bli rikt,

Så jeg kan leve lenge i landet.

24

DIKTER

Store diktere dør aldri,

Små diktere dør på løpende bånd.

En dikter isolerer seg selv

Med dikt fra morgen til kveld.

Ord kommer til ens hjerte

Som en lys ide.

Og ordene traller i natten

Som uskikkelige barn.

Ordene beveger oss, og sender budskapet

Videre, videre – i en jevn strøm.

Ordene kommer alene, og i stim

Som makrell i tomat.

En dikter legger seg nådeløst ned

Og venter på den rette timen,

Og ånden fyller den levende sjel

Med kraft som beveger og bærer.

Kom ord til mine lepper. Syng kjærlighet.

Skap liv i mitt hjerte, og løft meg mot stjerner

Så jeg kan se, så jeg kan kjenne deg.

Jeg venter på et under,

Så gleden kan bli i mitt hus.

ENGEL

Jeg kan ikke velge engel,

Men en engel velger meg.

Og plutselig er den borte,

Og alt er svart og trist.

Øyenlokket er tungt som jord

Etter regn den mørkeste natt.

Engelen kommer i drømmen

Og skaper en atmosfære av himmel.

Jeg må innrømme at jeg stundom ser

Engler som åpner døren

Når jeg velger rett.

Hver engel har sin oppgave

Som menneskene,

Og kommer oss i møte på veien,

Slik det sømmer seg med kjole og hvitt.

25

TÅRER

Når en tåre faller

Er den ikke alene.

Når Herren gråter,

Er det for å skape rent vann.

Og jomfru Maria korser seg

Og går inn i det aller helligste,

Der skriftrullen er oppslått

På ordet fra Jesajas.

Hun skal føde en sønn,

Den førstefødte,

Og kronåkeren skal være moden,

Og alle skal bli mette.

Og den som gråter skal bli trøstet,

Og tårene skal bli til hav

Hvor fiskene kan leve.

Og hver skal få etter Herrens mål.

KOM

Når du kommer til meg,

Er jeg langt borte,

Og du er like nær.

Jeg ser føttene dine i rommet,

Og jublende omfavner du meg

Mens jeg ennå er ung.

Kom hjem til barnet som venter,

Og bordet som er dekket

Med honning og balsam.

Kom, min hjertenskjær,

Som fyller kroppen med glede

Og smelter snø og is.

Kom, lysets svane,

Og strekk ut din lange hals

Så jeg kan kysse din munn.

Jeg ser deg i tussmørke som en engel,

Og stemmen av ditt blod

Forvandler meg til en åpen dør.

26

VENNER

Det er vidunderlig med et fedreland,

Det er vidunderlig å komme hjem.

Det er vidunderlig med Israel,

Det er vidunderlig med venner.

Og alt er samlet i en sum

I det hellige Jerusalem.

Og venner synger om Golgata

Som gav oss evig liv.

Og frihetsbrevet er lest og hørt,

Og Israel er fritt.

All hat er død, og lidelsen er slutt.

Velsignet være Israel

Som gav oss vin og brød.

FORVIRRING

Det er forvirring i trærne,

Og menneskene er forvirret

Over måkeskrik og solnedgang.

Og forvirringen brer seg over havet,

Til USA, der fuglene dør i flokk

Som i en gammel film.

Forvirringen roper over hele verden

Med redsel og skrik, og jagerfly,

Til overvåkingen er slutt.

Forvirringen er ekte, og global,

Som temperaturen i atmosfæren

Og arret i våre blinde hjerter.  

POETEN

Poeten bretter frem sine vinger,

Og trosser regnet, og jager mot et mål.

Poeten lengter til noe utenfor gjerde,

Der billedgalleriet er åpent,

Der trosten taler, og hunden snuser

Etter sine egne spor.

27 

ORD

Ordene kommer som regn,

Som sol og varme,

Ordene kommer som piler og sverd

Og treffer sitt bytte.

Ordene søker en venn,

Og det myldrer av venner langs veien.

Og døtre og sønner føder nye ord

Som beveger oss,

Og sender ordene videre i rommet, som lys,

Som krefter som søker sin make.

Ordene går i blodet som vann og plasma

Og lokker til seg publikum,

Og fyller kroppen med glede og sang.

Ordene speider som gras og trær

Inn i det ukjente, og vugger oss i søvn

Når natten kommer, og ingen ser

Om vi kysser speilet

Som filmer oss hver dag.

PLOG

Plogen løper om kapp gjennom alt

Og åpner jorden for kornet

Som stiger og stiger.

Og plogen rører ved våre røtter

Når vi lever som trekroner og stjerner,

Og ikke vil plante eller så.

Ja, plogen kaster oss opp,

Og munnen blir aske,

Og himmelen blir gråsvart

Av farlig ulmebrann,

Mens vi venter på siste tog,

Der det ennå er plass.

ORD

Ordene synger som røde lepper

Inn i hjerte og sinn.

Hvert ord er en gave på reisen, en perle av gull

Som beveger oss, og åpner vårt liv.

28

BØLGER

Så nært er jeg bølgeslagene.

Mine lepper beveger seg,

Mitt hus blir rystet.

Jeg binder min kjepp og min stav

Til dette livet

Som åler seg fram med en hilsen til alle.

Og her er jeg med alt, som skrevet står,

Og ingen skal bli tilbake,

Ingen skal rope i mylderet etter vann

Når bølgene har knust verden

Og fangene er satt fri.

Jeg hører stemmer i tiden

Som bærer bølgene frem, som driver

Som villdyr over store sletter.

Og øynene fylles av angst

Når jeg ser tausheten i ansiktet

Til dem som klamrer seg fast til livet

Mens bølgene slår dag og natt, stadig høyere

Som en glefsende leopard.

VENTEROM

Vi er på besøk, på et rom, i en park..

Vi venter på friheten, og kneler.

Vi er foreløpig de eneste.

Vi har gjort et viktig valg

Mens tausheten klamret seg fast

I venterommet.

Vi venter på de gjenlevende, og barna

Som kommer etter hvert

Når tiden er inne, med et smil

Som vinden blåser bort,

Så vi kan hilse.

Krydret med klokker og gull går vi i land,

Og er kommet hjem etter en lang reise

Med forråtnelse og gjenopplivning

Til et stort orkester som forløser verden

Med musikk og jubel, før skyene ruller i lyn

Og orkanen bryter ned alle murer,

Så det gamle kan bli nytt,

Og de unge kan kysse sin elskede.

SKRIV MEG INN

Skriv meg inn i Himmelen,

Skriv meg inn.

La meg komme dit en dag,

Se med hjerte, sjel og ånd,

Være til i nye klær,

Som ditt barn.

Skriv meg inn på første klasse.

Jeg vil stige i ditt hus.

Jeg vil følge ledestjernen

Til Paradis.

Skriv meg inn, og la meg høre

Stemmen din.

Jeg vil vandre i din nærhet,

Lære mer om troens frukt,

Følge lyset gjennom livet

Til en åpen perleport.

DERFOR

Derfor må jeg løfte hånden,

Kjenne luften, kjenne ånden,

Vinke som en nattergal.

Jeg kan se, og føle smerte

Av et bilde, av et hjerte

Som ble knust i dag.

Derfor er jeg redd, og våken

Av all ondskapen og tåken

Som renner ut i bølgehav.

SKILT

Let ikke etter skilt og vei.

Du har jo et navn i ditt hjerte.

Den som vil vandre fra bygd og hjem,

Må kjenne om det er det rette.

Et skilt viser retning, og gir deg et svar

Om landskapet, hvor du skal lete.

Et nummer er navnet for Kari og Per.

Kompasset har byen i sikte.