 |
| Tidig sommer. Astrup-ill |
Side 2-9
STEMMER
Sterke liv har sterke stemmer.
Jeg hører stemmer over alt,
Musikk og ord som vibrerer.
Det er deilig å våkne med ord i sitt
hjerte,
Ord som bærer kroppen
Oppover, oppover,
Inn, bak gitteret, bak forhenget,
Til andre siden.
ORD
Hjelp meg å ta vare på ordene.
Ja, hvem kan hjelpe meg nå, mens
krigen raser
Og solen er bratt som et fjell i
Lofoten?
Ordene lever i mitt indre, som en
surdeig,
Som barn som ser frem mot noe stort i
horisonten.
Jeg ser ordene som klinkekuler og
honningkaker,
Som smultring og drops.
Dog er de noe mer, noe høyere, mer
varig:
Som ekte gull, som edelstein og
granitt.
Ordene er søyler i livet, lys på
veien,
Bruer mellom folk og land.
Ordene er bilder og speil, hender som
åpner og lukker,
Nøkler og dører til hemmelige rom og
vide sletter.
Ord med utsikt er som Himalaya og
Glitretind,
Rake som Preikestolen og Dovrefjell.
Vår ære og vår makt, ligger ordene
Som lever i vårt blod, og renser oss
hver dag
Til nye krefter.
PRIS
Det er min pris hver dag å kunne åpne
øynene
Og fremsi mitt eget navn, og kjenne
min elskede,
Og slekt og venner.
Det er min pris å gjenkjenne min egen
stemme,
Og stemmen til alle i mitt hus.
Og englene sørger for mat og drikke,
og klær,
Så lenge kjærligheten lever.
3
TAUSHET
Hvis poeten er taus,
Får ingen høre ordene
Som trenger på som en mektig elv.
Med poesien skal ordene leve
Gjennom tiden, gjennom menneskene,
Og skape noe nytt hver dag,
Som en byggmester, en murer, eller
smed.
Og alle som skriver, skriver sitt eget
liv,
Og tolker hverdagen, veier ordene
Og bretter ut sitt indre - som en
veggtavle,
Åpen for vær og vind.
BEGYNNELSEN
Det er begynnelsen som er vanskelig.
Og alle som opplever begynnelsen får
hjelp
Til å komme videre.
Viss en bare har fått vingene på,
Så kan en fly, så kan en fange
signaler
Og gripe fatt i verden
Som kommer nærmere for hver dag.
Begynnelsen er som en nobels
fredspris,
Og en får løfter om ære og berømmelse,
Og blir løftet frem med neonlys og
feite overskrifter.
Pengene blir vasket, og veien blir
sopt,
Så den ærverdige kan gå med blanke
skuldre
Etter lyden av englemusikk.
Bøker blir trykket, og bøker blir
brent.
Men i begynnelsen var ordet liv,
Varme hender, evige vinger, som en
pust
Fra hellige – kvinner og menn.
Og dette skal være tegnet på lysets
barn:
At de elsker hverandre.
4
ET
ORD
Et
ord.
Kanskje
to i samme båt?
To
ord tett i tett,
Som
lim i ekteskapet.
To
ord som reiser jorden
Og
løfter fjellene,
Så
ingen sti blir bratt.
Et
ord for hjertet,
Et
ord for den som trenger en hånd,
Et
ord for lamme og blinde, og syke,
Et
ord for å rekke frem
Til
eventyret om de syv dvergene.
Ord
som er små som stakitt
Og
høye som Eiffeltårnet,
Ord
som strekker seg til stjerner, og Gud.
Ord
i min favn.
Det
koster å investere i ord,
Det
koster å bære ordene med seg,
Det
koster å ha lys i lampen.
Ordene
kommer til meg som frø,
Som
hjelpere på veien,
Som
vinduer og dører til nye rom
Med
utsikt til et mysterium
Av
uante dimensjoner.
Her
er jeg nå.
Et
ord har fanget mitt hjerte,
Og
jeg hviler i dette ordet:
Kjærlighet,
Som
er over, under, og ved siden av alt
Som
rører seg og er til.
Dette
ordet lever,
Og
skaper liv i overflod
Så
lenge det heter i dag,
Og
menneskene har en stemme
Og
en ånd
Som
englene kjenner.
5
STJERNER
Mens
stjernene blinker
Går
vi med vår bør over jorden,
Og
ser havet ruller
Og
skip søke havn.
Stjernene
er soler i universet
Og
kilde til liv gjennom tusen år.
Og
snøen smelter,
Og
vinter blir vår.
Vi
går over sletter, og søker en stjerne
Som
blinker, og tenner et bål i oss.
Og
verden blir skapt på ny,
Og
vi er i sentrum
Som
det lille barnet i Betlehem.
En
stjerne skal lyse for alle.
Og
vi hører til – som frodige trær,
Som
frukt og honning,
Med
anelse om en annen verden
Der
vi er levende lys.
TIL
SLUTT
Våpen
skal smeltes om til redskaper,
Og
jorden skal bli fruktbar som Gosen.
Brød
og fisk skal mette tusen.
Til
slutt skal alle bli mette,
Og
søke visdommen fra Det hvite fjellet.
Hender
roper til stjerner,
Og
stjerner strekker seg imot oss,
Så
ikke verden skal gå under.
Så
kommer den store gleden til folket
Som
har ventet i tusen år.
Og
kjærtegn møter kjærtegn fra engler
Og
de hellige som lever i nåde og sannhet,
Og
ånden skal flyte fritt
Til
alle i Edens hage, som i Paradis.
6
KLOKKEN
Klokkene
informerer oss
Hvor
langt på natt.
Og
gradestokken forteller om hvor dypt
Vi
er kommet.
Historien
tar tak i oss, og tiden raser sammen
Som
en gammel klippe,
Og
stikker hull i verden
Med
små seierssikre øyner fra rommet,
Der
klokkene tikker tid
Og
teller gode og onde dager
Som
en gammel slave med måne og stokk.
Klokkene
går langsomt, som Big Ben,
Som
en sikker månelanding i fremtiden,
Der
menneskene smiler om kapp med solen,
Som
driver som en ensom ulv
Bak
mørke skyer, og trussel om krig.
PLOMMER
De
blå plommene er som en ny morgen,
Som
en gave fra barndommen,
Som
små hender kommer med blomster
Og
gir til meg.
Plommer
som dufter, og smaken som åpner
Hele
sinnet for den gang
Vi
gikk i hagen med fulle hender,
Med
bøtter og spann av beste sort.
Det
virkelige livet, er eventyret om plommer
Som
gir og gir, og skaper nytt av ingenting,
Og
blender mine øyne med kjærlighet,
Og
sans for fruktens gaver.
REISE
Den
som reiser langt
Reiser
alltid sammen med noen.
Å
reise er en ny dimensjon av livet.
Du
reiser til steder du aldri har vært,
Og
opplever glede ved å kommunisere
Som
fugler på en streng i parken.
7
UNDERVEIS
Vi
er underveis med alt,
Underveis
med skreddersydde klær
Og
glitrende biler.
Vi
reiser i hast, som fugler, over alt
Til
fremmede breddegrader,
Til
vellystige strender.
Underveis
med barnet, og barnebarnet
Som
stabber på alle fire
Og
gråter for dagen i dag.
Vi
krysser spor, og reiser med bagasje
Og
nistepakke til de sultne
Som
åpner og lukker dører.
Vi
er underveis, og fanger blikket
Til
den vi møter på veien,
Som
åpner landskapet.
LIVET
Hele
livet har vi planlagt denne reisen.
Det
ligger liksom i genene
At
vi skal videre, strekke oss ut
Mot
nye høyder,
Og
være hjemme når vinteren kommer
Og
ingen har bruk for oss.
Hele
livet reiser vi omkring,
Og
møter stadig nye folk, og smiler
Til
fargene og kostymene,
Og
kjenner hud mot hud at vi er ekte
Til
den dagen vi vinker farvel
Bak
lukkede gardiner.
At
reisen varer evig, tenkte ingen på
Når
vi satt i hagen og plukket blomster
Og
smakte på frukten,
Som
var som et kyss av honning
Som
vekket meg til alltid å tro
På
kjærligheten, som selve livet.
8
HUS
Vi
bygger alle et hus,
Og
puster liv i gamle glør.
Vi
bygger gjennom natten,
Og
i tidlig morgenlys.
Vi
bygger stein på stein
Av
kjærlighet.
Vi
bygger større og større,
Og
ser at dette er oss,
Vår
egen innretning
Av
forgjengelighet.
Vi
bygger vårt eget slott,
En
båt som synker.
Vi
bygger hele livet,
Av
jord og leire, av tre og stål.
Vi
bygger drivhus til en ny tid,
Til
en dag ingen har sett.
Vi
bygger et tempel for engler.
Vi
bygger livets båt,
Som
seiler på store hav.
Vi
bygger i glede og sorg
Til
byggverket er ferdig,
Og
dørene lukkes.
Men
vi kommer igjen,
Med
et forvandlet sinn.
Vi
kommer med evig lys
Til
det nye Jerusalem,
Og
huset er ferdig.
TAPPER
Vi
er flinke som kan se,
Og
gå oppreist.
Å
ha styrke til å ro
I
en slik alder
Forteller
om livsmot og vilje.
Å
være på åpent hav
Med
land i sikte
Gir
stor styrke, og glede
Over
alt som ligger bak,
I
synet av en ny himmel.
DEN
ENE
Hun
er vant til å gå
De
tusen mil, fra Himalaya,
Fra
de høyeste tinder
Til
livets kalde tåkedal.
Her
hviler føttene i grus og aske,
Og
pusten lager striper
Langs
kirkeveggen.
Hvem
ser henne hele natten,
Mens
stjernene blinker
Og
klokkene slår?
Livets
morgen i stille fred, i fjern erindring
Over
et tapt paradis,
Der
hennes varme hjerte
Smelter
mitt hjerte.
Og
en blomst stiger frem,
Som
den ene.
9
TOG
Toget
regner bort.
Jorden
regner bort,
Og
skyer og hav går i ett
Som
en smertelig klokke.
Og
øynene svartner
Som
natten, som endeløse avgrunner,
Der
tomrom møter tomrom
Som
en mørk sjø.
Toget
blir borte i horisonten
Med
folk og land.
Toget
fører tiden over åsene,
Som
blir til hulrom og skygger i natten,
Der
elevene stuper i havet.
Og
ingen spør etter farløse
Under
svart måne.
Toget
har all verden i sin hånd,
Som
beveger seg som en ål i landskapet,
Og
blir til en fuktig penn
Som
skriver navn.
Og
ingen blir glemt i det endeløse
Sirkus
av hjemløse på veien.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar